Alexander Kielland

Alexander Kielland var født i Stavanger 18 februar i 1849 han ble regnet som en av de "fire store" skribentene i Norsk litteratur sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.

Kielland kom fra en velstående familie, de hadde et av de mest velstående husene i hele Stavanger. Som ung gikk han på Stavanger katedralskole. Kielland var en flink elev, men trivdes ikke på skolen. Han utdannet seg til jurist og startet teglverk på Madla i Stavanger. Der fikk han med seg hvor dårlig levekår arbeiderene kunne ha.

I 1879 debuterte han med "Novelletter". Året etter skrev han "Garman and Worse" . Kielland hadde en måte å skrive på hvor der lå mye bakom teksten, og det var veldig fengende. Han skriver på en realistisk, samfunnskritisk måte og skriver om blant annet skolen, kirken, embetsstanden, ekteskapet og klasseskillet. Han skrev også svært kritisk om småbyhykleri, borgeskapets utnyttelse av arbeiderne og kvinneundertrykkelse. Kielland hadde stor tro på kvinners evner og styrke.

Kielland oppnådde mye i livet sitt før sin død 6. April 1906


Karen
"Det var en gang i Krarup kro en pike, som het Karen"
Dette er en novelle av Alexander Kielland som er mye brukt i skolesammenheng.
Kielland skriver her på en autoral beskrivende måte som om han sitter inne på kroen i mørket og varmen. Vi får ingen innblikk i hvordan eller hva personene tenker, men får det uansett med oss bak linjene. Novellen handler om en pike som heter Karen. Hun har et forhold med en gift mann, men får ikke vite at han er gift før til slutt i fortellingen. Da ser hun ingen annen mulighet enn å ta livet av seg selv. Der sies i slutten av fortellinga at hennes kjole er blitt litt for trang, og da sier forfatteren så godt som rett ut at Karen er gravid med barnet til portøren, den gifte mannen.

Karen er en novelle om samfunnets dobbeltmoral. Kvinner er ikke enkelpersoner, men fremstilles som svake og underlagt mannen. Det sies også i novellen at dette gjentar seg, og det kommer dessverre alltid til å gjøre det. Dette får Kielland frem ved å bruke samme setningen både i begynnelsen og i den avsluttende delen av novellen.

"Det var en gang i Krarup kro en pike, som het Karen"